NHO ber høyere utdanning gjøre porten videre for yrkesfagstudenter

Want create site? Find Free WordPress Themes and plugins.

Altfor få høgskoler og universiteter slipper inn studenter med yrkesfaglig bakgrunn i dag, mener NHO. Det rammer landets bedrifter, ifølge organisasjonen.

Fagarbeidere i ulike håndverksfag topper listen over dem som NHOs medlemsbedrifter har mest behov for i fremtiden, viser organisasjonens Kompetansebarometer for 2017 , som nylig ble lagt fram.

Samtidig sliter yrkesfagene med rekrutteringen. Barometeret viser at mange bedrifter sliter med å få tak i søkere med yrkesfaglig bakgrunn.

NHO mener utdanningsinstitusjonene må være med og ta et større ansvar for å gjøre det attraktivt å søke seg til yrkesfag. Et viktig bidrag vil være å gjøre det lettere for de med fagbrev og svennebrev å søke seg videre til høyere utdanning, mener organisasjonen.

– For å sikre god rekruttering til yrkesfagene er det avgjørende at det finnes attraktive karriereveier og videre studiemuligheter. Bedriftene trenger også fagarbeidere med ulike nivåer og med ulike kompetanse, sier NHO-direktør Kristin Skogen Lund til NTB.

– Gode kandidater

I dag kan personer med svennebrev og fagbrev søke seg til enkelte høyere utdanninger via den såkalte y-veien, som innebærer tilrettelagte studieprogrammer. Y-veien brukes i dag først og fremst på ingeniørfag. NHO ønsker at flere høgskoler og universiteter skal tilby Y-vei-studier, og for flere fagretninger.

Studier i økonomi, administrasjon, ledelse, enkelte helsefag, som for eksempel sykepleierutdanningen, samt yrkesfaglærerutdanningen og IKT-fag, er eksempler på fagområder som kan egne seg for Y-løp, mener NHO.

Kristin Skogen Lund mener institusjonene vil ha mange fordeler for å åpne mer opp for denne studentgruppen.

– Dette er som oftest veldig gode og motiverte kandidater. De har en kombinasjon av mye praktisk teori fra skolen og arbeidserfaring, noe som er bra for studiemiljøet, fordi man får en gruppe med mer sammensatt erfaring og kompetanse. Erfaringene viser også at disse kandidatene klarer seg veldig bra i de teoretiske fagene, sier Skogen Lund.

NHO-sjefen sier hun ikke vil fjerne det allmenne kravet om generell studiekompetanse for å komme inn på høyere utdanning, men hun mener dagens opptakssystem er for lite fleksibelt.

– Det finnes de som velger en praktisk tilnærming først, for så å ønske seg inn i et mer teoretisk løp senere, og den muligheten bør vi tilrettelegge for, sier hun.

Ressurskrevende

Leder for Universitets- og høgskolerådet (UHR), Marit Sundli Tveit, sier at én av årsakene til at ikke flere studiesteder og studieretninger tilbyr Y-veien, er at det er ressurskrevende for institusjonene. Ved dagens Y-løp på ingeniørutdanningene får studenter ekstra undervisning i norsk, matte og fysikk, men slipper noen tekniske emner som de allerede har i utdanningen sin.

– Et økt tilbud om Y-veistudier i landet vil gå på bekostning av andre studier, det er derfor fornuftig med en viss arbeidsdeling, sier Tveit til NTB.

Tveit sier UHR primært ønsker at søkere til høyere utdanning skal ha generell studiekompetanse, og viser til at yrkesfagelever nå har fått rett til et år med påbygg i videregående opplæring etter endt fagbrev.

– Det er utfordrende å tilrettelegge for alternative studietilbud for søkere som mangler studiekompetanse uten at studentene skal bruke lenger tid. Vi mener det er feil signal å sende at det hele tiden skal være mulig å endre utdanningsløpet uten å bruke mer tid, sier Tveit.

Når det gjelder opptak til sykepleierutdanningene sier Tveit at EUs direktiv for godkjenning av yrkeskvalifikasjoner setter en stopper for Y-vei til sykepleie. Dette fordi kun utdanning på samme nivå godkjennes for opptak.

– Yrkesfagkandidater vil ha sin utdanning på et lavere nivå og det godkjennes ikke, sier Tveit.

(©NTB)

Did you find apk for android? You can find new Free Android Games and apps.
NTB
NTB er landets største leverandør av innholdstjenester i tekst, bilder, video og grafikk til norske medier.
Logg inn
×
Registrer

×