– Vi er et dyrt land. Vi kan ikke konkurrere på timepris, men vi kan konkurrere på kompetanse og digitale verktøy

WSP Norge samlet denne uken bransjen til frokostseminar om hvordan byggherren kan og bør påvirke digitalisering av byggebransjen. Det er et viktig tema som opptar mange, og det måtte settes strek for påmeldinger da det ble en fullsatt sal i WSP Norges lokaler med 70 tilhørere. – Byggherrene har et spesielt viktig ansvar rundt temaet … Continued

WSP Norge samlet denne uken bransjen til frokostseminar om hvordan byggherren kan og bør påvirke digitalisering av byggebransjen. Det er et viktig tema som opptar mange, og det måtte settes strek for påmeldinger da det ble en fullsatt sal i WSP Norges lokaler med 70 tilhørere.

– Byggherrene har et spesielt viktig ansvar rundt temaet digitalisering, sa Per Christian Randgaard, regiondirektør i WSP Norge, da han åpnet seminaret.

Deretter overlot han ordet til Ole Jonny Klakegg som bruker halvparten av tiden sin i i WSP Norge og halvparten av tiden som professor i prosjektledelse ved NTNU hvor han er tilsatt ved institutt for bygg, anlegg og transport. Han er svært begeistret for digitaliseringstankegangen som nå inntar bransjen, og er nøye med å påpeke at dette er noe helt annet enn det at det finnes noen IT-entusiaster blant de ansatte.

Ole Jonny Klakegg WSP Norge

– Det er vel og bra at noen kan sette opp datamaskiner og få systemer til å virke. Det er flott, men det handler om kommunikasjon og informasjonsflyten mellom oss. Det er slett ikke godt nok at det finnes noen der ute som kan hjelpe deg med, sa Klakegg.

Fokuset skifter fra enkeltfunksjoner til hvordan ting henger sammen, og nå er det folk fra prosjekteringsmiljøet som i stor grad driver digitaliseringstankegangen i byggebransjen. Klakegg mener det gir et helt annet utgangspunkt for å snakke om – og jobbe med –  digitalisering.

– Nå er det noe på gang som er helt radikalt, og det kommer til på påvirke hverdagen vår kraftig, sa Klakegg.

For å få dette til, er det viktig at det jobbes mye med standardisering, og der skjer det mye for tiden.

– De standardene som skal til er like før de er ferdig utviklet. De kommer nå. I-en i BIM, den er viktig, sa Klakegg.

 BIM er en forkortelse for Building Information Modelling, eller bygningsinformasjonsmodellering på norsk. I-en i midten står således for informasjon.

Med BIM lages digitale modeller av et bygg, og modellen inneholder mye informasjon som er nødvendig å utveksle på tvers av aktørene som jobber på byggeprosjektet. Ideelt sett brukes modellen i hele syklusen fra planlegging til bygging og vedlikehold, samt som grunnlag for planlegging av nye prosjekter.

Krever BIM i sykehusplanleggingen

Ann Elisabeth Wedø, administrerende direktør i Sykehusbygg er også en BIM-entusiast. Hun leder en relativt ung organisasjon som har fått ansvaret for å planlegge byggingen av nye sykehus.

– På vegne av helseforetakene bør vi være en pådriver for å få dette til. Vi foreslår foreløpig at det skal stilles krav om at BIM skal brukes i planleggingen av sykehus, fortalte Ann Elisabeth Wedø, administrerende direktør i Sykehusbygg.

Ann Elisabeth Wedø Sykehusbygg

Hun forklarte litt om hvordan Sykehusbygg var bygd opp, og hvordan de var organisert.

– Vi skal bidra til å sikret et nasjonalt kompetansemiljø for sykehusplanlegging og bygging. Vi har ikke byggherreansvaret, det ligger i helseforetakene. Vi er innleid som rådgivere. Vi skal lede prosjekter for helseforetakene, sa Wedø.

Dette er en del av byggebransjen som skal bruke mye penger i tiden fremover.

– Det skal investeres for mellom 8 og 10 milliarder i nye sykehus i årene som kommer. Splitter vi det opp er det snakk om 750 millioner i måneden, sa Wedø.

For å få mest mulig ut av investeringene skal Sykehusbygg bygge videre på erfaringene fra de forskjellige sykehusprosjektene for å optimalisere arbeidsplassene for pasientene og de som jobber på sykehusene. Det stiller strenge krav til hvordan bygningene designes.

– Vi er opptatt av å legge hele livsløpsperspektivet når vi bygger sykehus, sa Wedø.

Mye av arbeidet gjøres med utgangspunkt i standardiserte pasientløp, og tilrettelegging av de.

– Med ny teknologi og standardiserte pasientforløp må vi planlegge annerledes for å få det til, sa Wedø.

Hun trakk frem digitalisering av prosessen, standardisering av rom og det hun kalte  å begynne å ”bimme opp” under planleggingen.

At potensiale er stort, var hun ikke i tvil om, og viste til en produktivitetsanalyse av byggebransjen som setter det hele litt i perspektiv:

”Hvis byggebransjen hadde hatt samme produktivitetsutvikling som andre næringer siden 1964 så ville byggekostnadene vært 40% lavere.”

– Det betinger at vi jobber annerledes for å få det til. Vi kan ikke jobbe på gammel måte, sa Wedø.

Dette kan bety store forandringer for byggebransjen, men Wedø er klar på at dette er mer en mulighet enn en trussel for leverandørene i bransjen.

– Jeg har en stor interesse av å ha en bærekraftig bygg og anleggsbransje i Norge. Vi er avhengig av det for å få gode sykehus, sa Wedø.

Digitaliserer for å få ned kostnadene

 

Nye veier AS er en ung organisasjon som ikke var i gang før 1.januar i år. De har imidlertid hentet inn erfarne ressurser fra både bygg- og anleggsbransjen, samt andre miljøer. Anette Aanesland er teknologi og utbyggingsdirektør i Nye Veier.

– En tredjedel er fra Statens Vegvesen, en tredjedel fra olje og gass og en tredjedel fra øvrige bransjer, sa Aanesland.

Porteføljen nå er på 534 km vei, med et budsjett på totalt 148 milliarder og en tidshorisont på 20 år.

Anette Aanesland Nye Veier

– Standardisering er viktig for oss, både på produkt og på prosess, sa Aanesland.

– Vi har sett mot Sverige og kostnadene der. Det er ting vi ikke får gjort noe med, som for eksempel lønnskostnader og topografi, sa Aanesland.

Prisforskjellen mellom veibygging og Sverige og Norge er imidlertid fortsatt enorm selv om disse faktorene regnes med, og det er mye å hente på prosjektgjennomføring og designvalg.

– Vi er et dyrt land. Timeprisen er høy. Vi kan ikke konkurrere på timepris, men vi kan konkurrere på kompetanse og digitale verktøy og det å tenke digitalisering for å få kostnadene ned, sa Aanesland.

Hun påpekte at det er i tidligfasen man har muligheten for å gjøre gode valg.

– Det er da vi definerer nytten. Det er også her det er rom for innovasjon, sa Aanesland.

Som eksempel trakk hun frem det hun kalte striperegulering, det vil si regulering av hvor veien skal gå uten at man har bindet seg helt opp i akkurtat hva som skal bygges hvor.

For å lykkes med de ambisiøse planene, må BIM spille en nøkkelrolle i digitaliseringsarbeidet.

– Du må tenke BIM fra første klikk du tegner opp.Vi krever nå modellbasert prosjektering og produksjon, sa Aanesland.

– Vi ønsker å ta med oss modellen inn i drift og vedlikehold, og vi ønsker at vår BIM-modell skal kunne snakke sammen og levere data, sa Aanesland.

Nye veier krever også live innsyn i modellene som totalentreprenørene bruker, samt at de oppdateres fortløpende.

Hele poenget er å ha all dokumentasjon på ett sted. Aanesland mener det er enorme ressurser  å spare på det da det vil hjelpe på hvert enkelt prosjekt, men også på tvers  av prosjektporteføljen når erfaringene og datagrunnlaget kan gjenbrukes på neste prosjekt. For å få til det, må bransjen etablere en felles forståelse og bruke åpne standarder.

– Vi må inn på en felles plattform, og vi må inn på åpne standarder slik at dette går i hop, sa Aanesland.

– Nye Veiers forventninger til fremtidens digitale muligheter synes å være oppnåelige. Det er bare å sette i gang, sa Aanesland.