Finanstilsynet vil stramme inn lånepraksis

Finanstilsynet foreslår innstramminger i boliglånsforskriften.

Finanstilsynet er bekymret over den sterke veksten i forbrukslån og den voksende gjeldsbyrden i norske husholdninger. Tilsynet vil stramme inn utlånspraksisen.

– Vi ser en økende og aggressiv markedsføring av forbrukslån som gir grunn til uro. Dette er et marked som er lønnsomt å gå inn i med gode rentemarginer, og der utlånsveksten i tredje kvartal var på 13,2 prosent, sier tilsynsdirektør Morten Baltzersen.

Kredittkort-rabatt

Tilsynet vil nå forskriftsfeste nye retningslinjer som krever at fakturaene som går til kredittkortkunder skal vise samlet utestående kreditt, ikke bare et minstebeløp. Det skal også bli slutt på at kunder får utvidet kredittramme uten å be om det.

Finanstilsynet støtter også Forbrukerombudets forslag om et offentlig gjeldsregister som banker og finansinstitusjoner pålegges å sjekke før de gir lån. Tilsynet er også enige med ombudet i ønsket om å forby rabatter som knyttes til kjøp med kredittkort.

– Her drives en pågående markedsføring som kan bidra til at mange øker forbruket og tar opp lån de ikke har råd til, sa Baltzersen da han onsdag presenterte rapporten «Finansielle utviklingstrekk 2016».

Gjelda øker mer

I rapporten uttrykker også Finanstilsynet bekymring for økende gjeldsvekst generelt i husholdningene. De siste årene har samlet gjeld i husholdningene økt med rundt 6 prosent i året. Baltzersen viser til ferske tall fra SSB som viser at gjelden nå øker enda litt mer. Oktobertallene viser en årlig vekst på 6,3 prosent.

– Dette skjer samtidig som lønnsinntektene er lavere enn tidligere. Desto lengre gjeldsoppbyggingen varer og desto mer boligprisene stiger, desto større blir fallhøyden i norsk økonomi, sier tilsynsdirektøren.

Strammer inn

Finanstilsynet foreslår også flere innstramminger i boliglånsforskriften. De vil sette et tak på samlet gjeld i tillegg til dagens krav om betjeningsevne. Kundenes samlede gjeld skal ikke være høyere enn fem ganger brutto årsinntekt. Bankene kan i dag se bort fra kravene om betjeningsevne i opptil 10 prosent av lånene som gis hvert kvartal. Finanstilsynet ønsker å redusere denne fleksibiliteten til maksimalt 4 prosent av lånene.

(©NTB)