NHO: Positiv synliggjøring gjør yrkesfag mer attraktive

Norge vil mangle vil mangle 90.000 fagarbeidere i 2030, dersom ikke flere velger yrkesfag enn i dag. Det viser tall fra Statistisk sentralbyrå. I disse dager tar titusener av unge sine første steg inn i den videregående skolen, men for få unge velger yrkesfaglig studieretning for å demme opp etter etterspørselen. Les saken: Yrkesfag slår … Continued

Norge vil mangle vil mangle 90.000 fagarbeidere i 2030, dersom ikke flere velger yrkesfag enn i dag. Det viser tall fra Statistisk sentralbyrå.

I disse dager tar titusener av unge sine første steg inn i den videregående skolen, men for få unge velger yrkesfaglig studieretning for å demme opp etter etterspørselen.

Les saken: Yrkesfag slår knockout på akademia (TEAM enerWE Reklame)

Næringslivets Hovedorganisasjon, NHO, er blant de som arbeider med å få flere unge til å velge yrkesfag.

Hva bør gjøres først?

– Riksrevisjonene påpeker at fylkene svikter som ansvarlig skoleeier og forvaltningsorgan for den videregående opplæringen. Vi mener at fylkeskommunene kan og bør jobbe mer profesjonelt. Det er også viktig å fremme at opplæringskontorene er viktige aktører, sier Are Turmo til vekst.media, direktør for arbeidsliv og kompetanse i NHO.

Han legger til:

-Vi trenger flere læreplasser for unge, og der kan bedriftene også bli flinkere til å skaffe læreplasser, både offentlige og private.

aturmo
Are Turmo. Foto: Moment Studio

Les saken: Slik vil Veidekke få flere til å velge yrkesfag 

Politikerne må se helheten

Hva er de største utfordringene i dag?

– Det er frafallet i den videregående skolen, mangel på læreplasser, for dårlig dimensjonering av kompetansebehovet så vel regionalt som nasjonalt. Fag- og yrkesopplæringen er kompleks med mange aktører. Vi trenger politikere som klarer å se helheten, sier Turmo.

Turmo opplyser videre at NHO har et internt prosjekt med landsforeningene som heter Yrkesfag 2020, der de bant annet ønsker å jobbe enda tettere med opplæringskontorene.

Gode rollemodeller hjelper

Listen over virkemidler som vil gjøre yrkesfagene er lang og variert, men hva er det som har fungert best?

-Det som har fungert best, er positiv synliggjøring av fagene gjennom gode historier og gode ambassadører og rollemodeller. NHO hadde i fjor en yrkesfagkampanje hvor vi blant annet kjørte fram Jenny Skavlan gjennom serien «Jenny tester yrkesfag». Der møtte Jenny unge som har valgt yrkesfag. Filmene ble delt på sosiale medier og skapte stor blest rundt yrkesfagene.

Her kan du se videoene (ekstern lenke)

Hva bør så gjøres på et mer langsiktig plan?

– Det er viktig å få på plass en bedre karriereveiledning, der særlig ungdomsskoleelever får oppdatert og kyndig kunnskap om karrieremulighetene i yrkesfagene. Det er også viktig å få opp kunnskapen og motivasjonen på søkere til yrkesfag. I dag er det for mange som begynner i videregående opplæring med manglende basisferdigheter, sier NHO-direktøren og legger til:

-Styrking av praktiske ferdigheter som håndverksferdigheter i grunnskolen vil også kunne bidra til å øke interessen for yrkesfagene og gi et bedre grunnlag for yrkesfag senere, samt større mestringsfølelse blant elever som mulig vil slite senere i et studieforberedende løp.

Turmo kommer også med en klar oppfordring:

-Ellers er det viktig å synligjøre for opinionen – ikke minst foreldre til søkergruppen – at det er stort behov for fagutdannede.

Les kommentaren: – Jeg vil slå et slag for yrkesfagene 

Karrieremulighetene må vises

Hvorfor og hvordan snu «ryktet» til yrkesfag?

-Hver gang vi sier at yrkesfagene har lav status, er vi med på å forsterke det inntrykket. Vi tror derfor ikke det er så klokt å fremheve dette i en statusdiskusjon. Yrkesfagene bør fremmes i et mest mulig positivt lys gjennom å vise alle karrieremulighetene, kompetansebehovet og ikke minst mulighetene til videre høyere utdanning – både akademisk gjennom y-veiløp og gjennom fagskole og mesterbrevutdanning, sier Are Turmo.

NHO-direktøren gir eksempler:

– En norsk fagarbeider har komplekse ferdigheter, samt en selvstendig tilnærming til problemstilling og evnen til å løse oppgaver som en prosjektleder. Dette ser vi for eksempel i de tekniske fagene, på bygg- og anleggsplasser, i industrien og ved utførelse av avansert elektro- og energimonteringer – så vel onshore som offshore.

Hvordan arbeider NHO med å tiltrekke seg ung arbeidskraft til medlemsbedriftene?

-Vi jobber på flere politiske nivåer for bedre rammevilkår for lærebedriftene – både nasjonalt og fylkeskommunalt. Vi har et omfattende organisasjonsapparatet med regionforeninger, landsforeninger og bransjeforeninger som har tett kontakt med bedrifter for å høre om deres kompetansebehov. Vi sitter i såkalte partsorganer: Samarbeidsrådet for yrkesopplæring (SRY – nasjonalt), faglige råd og yrkesopplæringsnemnder i fylkene. Her skal vi være bedriftenes stemmer og sørge for relevans og kvalitet i yrkesutdanningene. I tillegg jobber vi med å synliggjøre behovet, og mulighetene ved å velge yrkesfag, i media og i egne kanaler.

Hva blir de største utfordringene fremover?

-Her ser vi også konjunktursvingninger som gjør situasjonen noe uberegnelig, særlig i olje-, leverandør- og verftsindustrien. Det er viktig at de bedriftene som har mulighet, tar inn lærlinger også fremover. Da må regjeringen fortsette å jobbe for å bedre vilkårene til lærebedriftene, avslutter Turmo fra NHO.

Foto: NTNU