Norge kan slippe å kutte utslippene hjemme

EU legger opp til stor fleksibilitet i klimapolitikken. Så stor at vi trolig kan nå målene for 2030 uten å kutte utslippene med ett eneste gram her hjemme. Onsdag er det ventet at EU-kommisjonen legger fram sitt forslag til hvordan byrdene i klimapolitikken skal fordeles mellom landene. Det blir startskuddet for en forhandlingsprosess som til … Continued

EU legger opp til stor fleksibilitet i klimapolitikken. Så stor at vi trolig kan nå målene for 2030 uten å kutte utslippene med ett eneste gram her hjemme.

Onsdag er det ventet at EU-kommisjonen legger fram sitt forslag til hvordan byrdene i klimapolitikken skal fordeles mellom landene. Det blir startskuddet for en forhandlingsprosess som til slutt skal gi Norge et eget tall for hvor mye vi må kutte utslippene fram mot 2030.

Men at Norge får et eget tall, betyr ikke at kuttene må tas hjemme i Norge.

– Det blir full fleksibilitet, sier analytiker Stig Schjølset i Thomson Reuters Point Carbon.
– Det kommer ikke noe tall på hvor mye vi må ta nasjonalt. Hvis Norge vil slippe ut like mye i 2030 som i dag, så er det fullt mulig å gjøre det, sier han.

Kvotehandel

Norge er allerede i dag med i ETS, et kvotesystem for bedrifter som dekker utslipp fra industri, kraftproduksjon og utvinning av olje og gass.

Der kommer det ikke til å være noen begrensning på kjøp og salg av kvoter over landegrensene innad i EU og EØS.

Etter 2020 skal Norge dessuten være med i EUs opplegg for de sektorene som ikke er omfattet av ETS, som transport, landbruk, bygg og avfall. Her har EU et eget kvotesystem hvor det ikke er bedriftene som må gjøre opp for seg, men selve landene som er med i systemet. Etter alle solemerker vil det også i dette systemet bli ubegrenset adgang til kvotehandel på tvers av landegrensene.

Skal Norge ha et eget tall for hvor stor andel av kuttene som skal tas hjemme, så er det noe norske politikere selv må avgjøre, påpeker Schjølset.

Advarer mot «sjansespill»

Klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) har på sin side ingen tro på at Norge kan slippe unna uten egne kutt i utslippene.

– Det er en høyst teoretisk mulighet, sier Helgesen til NTB.

Han mener det vil være et «sjansespill» hvis Norge går inn for å ta hele regningen med kvotekjøp fra andre europeiske land.

– Det som er det store praktiske spørsmålet, er hva som faktisk vil være tilgjengelig, sier Helgesen.

– Det er uklart om det vil være tilstrekkelig mange land som har tilstrekkelig mange kvoter å selge, advarer han.

Økt fleksibilitet

Det som likevel er klart, er at EU-kommisjonen har fått streng beskjed fra medlemslandene om å gjøre kvotene mer tilgjengelige. EU-rådets krav er at fleksibiliteten i systemet skal «økes betydelig» etter 2020.

Flere alternativer er nå på bordet for å få til dette:

  • EU kan åpne opp for prosjektsamarbeid på tvers av landegrensene.
  • Landene med de strengeste målene kan få bruke kvoter fra ETS til å gjøre opp for utslipp i sektorene som ikke er dekket av ETS.
  • En egen børs kan bli opprettet for kvotehandel landene imellom.
  • Noen av kvotene som skal dekke utslipp utenfor ETS, kan bli holdt av og auksjonert til høystbydende.

Vanskelig å kutte i Norge

Blir slike auksjoner gjennomført, kan Norge få tak i kvoter selv om andre land ikke har noe overskudd å selge, påpeker Schjølset.

Han minner samtidig om at Norge hittil ikke har lyktes spesielt godt i å få ned utslippene hjemme. Tvert imot har de økt med nesten 4 prosent siden 1990.

– Vi vet ikke hvordan utslippene vil utvikle seg, sier Schjølset.

– Men det vi vet, er at det vil være billigere å kutte i nesten alle andre europeiske land enn i Norge.