Verdens energiforbruk kan reduseres med 40 % frem mot 2050

Slik kan vi nå Parisavtalens mål.

Verdens energibehov vil reduseres

Når det internasjonale forskningsmiljøet ser på realismen i Parisavtalens mål, har de fleste som forutsetning at verdens energibehov øker.

Nå mener flere anerkjente forskere at verdens energibehov kan reduseres med opp til 40 % frem mot 2050, og at det dermed er fullt mulig å nå Parisavtalens mål uten negativ utslippsteknologi.

Karbonfangst er ikke nøkkelen til 1.5gradersmålet – forbrukerne er

Studiet “A low energy demand scenario for meeting the 1.5°C target and sustainable development goals without negative emission technologies”* ble nylig publisert i det prestisjefylte tidsskriftet Nature Energy.

I publikasjonen beskriver forskerne et scenario som de kaller Low Energy Demand (LED).

LED-scenariet har fem drivere til langsiktige endringer i energiforbruket hos sluttbrukere.

  • Livskvalitet
  • Urbanisering
  • Nye energitjenester
  • Sluttbrukerrolle fra forbruker til produsent av energi
  • Innovasjon innen teknologi og kommunikasjon som blant annet muliggjør delingsøkonomi der vi går fra å eie til å bruke produkter og tjenester

Det vil kreve mye av oss

Dr. Volker Krey er professor ved International Institute of Applied Systems Analysis (IIASA) og professor II ved NTNU Energy Transition Initiative. Han er blant forskerne som står bak studiet.

– Hvis du spør meg om det virkelig er mulig å oppnå en reduksjon på 40 % av verdens energiforbruk, så tror jeg det er mulig, forteller han til enerWE.

Samtidig så understreker han at det krever mye av oss.

– Vi er alle del del av et større bilde, sier han. Uten at vi alle velger å bruke mindre energi, så vil vi ikke lykkes.

Vi må gi opp ønsket om å eie

Når vi spør Dr. Volker Krey om det er mulig å redusere energiforbruket med 40 % uten å redusere velferden betraktelig, så svarer han tydelig ja.

– I storbyene verden over ser vi en tydelig trend der innbyggere heller ønsker å ha tilgang til tjenester, enn å eie produktene.

Han trekker frem personbilen som et eksempel.

– Vi ser at færre og færre unge på verdensbasis ønsker å ta bilsertifikatet. Det gir direkte følger for hvor mange som ønsker å eie en egen bil. Så lenge vi enkelt kan komme oss dit vi ønsker, så betyr det ikke noe for velferden vår at ikke absolutt alle eier sin egen bil.

Han forteller videre at det å dele på produkter og tjenester vil bidra til at bilparken fornyer seg raskere.

– Utnyttelsesgraden øker. I dag står mange biler i garasjen store deler av dagen. Ved deling av bilparken vil bilen være i bruk større deler av døgnet. Da vil bilen også naturlig slites ut raskere. Da vil vi ikke bytte bil hvert 5 år, men vi vil bytte bil raskere. Slik vil vi også raskere oppgradere bilparken til en bilpark med nyere og mer miljøvennlig teknologi. Bilene vil bruke mindre og mindre energi.

Vi kan ikke bo på 200 kvadat

Dr. Volker Krey forteller videre at forskergruppen i scenariet har tatt utgangspunkt i at store deler av verdens befolkning også vil få økt levestandarden med tanke på bolig.

– I studiet vårt vil boligstandarden øke blant store deler av befolkningen. Her kan verdens energibehov reduseres fordi vi vil bygge mer energieffektive bygg.

Han understreker at boligstandard ikke har direkte sammenheng mellom antall kvadratmeter per person.

– Nei, vi vil nok måtte se færre store villaer der enkeltfamilier alene bor på flere hundre kvadratmeter. Med urbaniseringen så vil flere og flere mennesker bo i leiligheter. Men det betyr ikke at levestandarden går ned.

Politikk, atferd eller teknologi

For å lykkes med å redusere verdens energiforbruk med 40 % så kreves det mye på alle fronter.

– Vi opplever et raskt skifte i teknologi. Utfordringen er at vi ikke tar teknologien i bruk, eller at vi bruker teknologien feil, forteller Dr. Volker Krey. Jeg tror ikke det vil være mangel på teknologi i seg selv som eventuelt vil hindre oss i å redusere energiforbruket.

I de aller fleste eksisterende studier tas karbonfangst og lagring med som en viktig bidragsyter for å nå 1,5-gradersmålet.

– For å lykkes med fullskala karbonfangst og lagring kreves samarbeid på tvers av landegrenser og store politiske beslutninger. Dr. Volker Krey forteller til enerWE at dette ikke er like viktig med politisk samarbeid i studiet som forskergruppen beskriver.

– Trendene vi har sett på inkluderer digitalisering og bruk av teknologi som ikke nødvendigvis er styrt av myndighetene. Bilkollektiver vokser frem uten at det er besluttet politisk.

På spørsmål om hvorfor de har utelatt karbonfangst og lagring i sitt studie, forklarer han at de ønsker å vurdere sannsynligheten for å nå 1,5-gradersmålet ene og alene som resultat av reduksjon i etterspørsel.

Professor ved NTNU synes studiet er interessant

Asgeir Tomasgard er professor ved NTNU og direktør for FME CenSES, og NTNU Energy Transition. Han forteller til enerWE at han synes studiet er veldig interessant.

– Det er interessant fordi det er et av de første studiene som viser en scenarie der vi kan nå 1,5-gradersmålet uten karbonfangst og lagring, forteller Asgeir Tomasgard til enerWE. I studiet oppnås dette ved å redusere energietterspørselen i samfunnet dramatisk.

Samtidig understreker han at det er knyttet stor usikkerhet til realismen i denne type samfunnsendringer der energietterspørselen reduseres så dramatisk.

– Du får ikke til denne type fremtidsscenarier uten tunge politiske inngrep og sterk virkemiddelbruk som påvirker atferdsendringer. Et sentralt spørsmål for gjennomførbarheten, blir da om man klarer å frikoble energiforbruk fra fortsatt økonomisk vekst.

Tomasgard mener selv at det er gjennom karbonfangst og lagring vi mest størst sannsynlighet kan nå 1,5-gradersmålet.

– Men selv med fullskala karbonfangst og lagring så kan det bli krevende å nå dette målet. Derfor er det veldig interessant med et studie som også viser en alternativ vei. Kanskje er det kun gjennom kombinasjonen mellom flere alternative veier vi klarer å nå 1,5-gradersmålet.

Equinor er tror ikke på 40 % reduksjon i energietterspørselen

Eirik Wærness, sjefsøkonom i Equinor forteller til enerWE at den globale energietterspørselen går ned med 6% mot 2050 i et av deres scenarier. De har kalt dette for Renewal-scenariet.

I dette scenariet er det fortsatt global velstandsvekt og økt etterspørsel etter tjenester og varer som krever energi i sin fremstilling eller bruk, forteller Eirik Wærness.

Dette scenariet beskriver en utvikling i CO2-utslipp fra energisektoren som er konsistent med et 2-gradersscenario.

Eirik Wærness understreker at det krever mye for å lykkes med et slikt scenarie.

– Dette krever svært mye som vi dessverre ikke ser for mange tegn til i dag, som f.eks. politiske tiltak i forhold til å følge opp målene satt i Parisavtalen, et samarbeidsorientert globalt politisk klima og betydelig endring i forbrukeratferd.

Han forteller også at ethvert scenario som beskriver enorme endringer i etterspørsel etter energi og sammensetning av den globale energimiksen er svært utfordrende

– Enkeltscenarier er i seg selv svært usannsynlige og det gjelder også våre egne scenarier som beskrives i Energy perspectives-rapporten vår. Det vi derimot mener er sannsynlig er at den faktiske utviklingen vil treffe innenfor det utfallsrommet som scenariene spenner ut.

* Forfattere av studiet: Arnulf Grubler, Charlie Wilson, Nuno Bento, Benigna Boza-Kiss, Volker Krey, David L. McCollum, Narasimha D. Rao, Keywan Riahi, Joeri Rogelj, Simon De Stercke, Jonathan Cullen, Stefan Frank, Oliver Fricko, Fei Guo, Matt Gidden, Petr Havlík, Daniel Huppmann, Gregor Kiesewetter, Peter Rafaj, Wolfgang Schoepp & Hugo Valin.